← Alle artikler

Parterapi

Utroskap, del 3: Jeg elsker deg, men jeg stoler ikke på deg

Om kjærligheten som blir igjen når tryggheten forsvinner

Skrevet av Terapihusene i Stavanger, Bergen og Kristiansand · 12 min å lese

Utroskap, del 3 av 6: Jeg elsker deg, men jeg stoler ikke på deg. En serie av Raymond Madsen, klinisk spesialist i familieterapi.

Noe av det mest forvirrende etter utroskap er at kjærligheten ikke nødvendigvis forsvinner samtidig som tilliten gjør det. Den som er blitt sviktet kan være rasende, kvalm, redd og full av tvil, og likevel kjenne et sterkt behov for nærhet til den samme personen som har skapt smerten.

Det er en av de mer krevende motsetningene jeg møter i terapirommet. Den ene delen av deg vil bort, mens den andre vil bli holdt rundt. Du kan ønske at partneren skal gå ut av huset, og noen timer senere få panikk ved tanken på at han eller hun faktisk gjør det. Du kan savne den personen du ikke lenger vet om du stoler på.

Denne ambivalensen betyr ikke at du er svak eller ute av stand til å ta en beslutning. Den sier noe om hvor sammensatt et nært forhold er. Et alvorlig svik kan forandre hvordan du ser på partneren, uten at alle følelsene som er bygget opp gjennom mange år forsvinner over natten.

Forskning på svik i nære forhold viser at noen får sterke reaksjoner som ligner traumereaksjoner, med påtrengende tanker, uro og økt vaktsomhet. Det betyr ikke at alle som opplever utroskap, har fått et traume eller en diagnose. Men det hjelper oss å forstå hvorfor reaksjonene ikke alltid lar seg snakke bort, selv når personen ønsker å gå videre.

Du kan elske noen du ikke føler deg trygg på

Kjærlighet og tillit henger tett sammen, men de er ikke det samme. Det er fullt mulig å vite at du fortsatt elsker partneren og samtidig kjenne at kroppen strammer seg når telefonen vibrerer. Du kan bli urolig dersom personen kommer sent hjem, eller oppleve at en helt vanlig jobbreise vekker tanker du aldri hadde tidligere.

Det er ofte her den som har vært utro blir forvirret.

«Men du sier jo at du elsker meg. Hvorfor klarer du ikke bare å tro på meg?»

Problemet er at tillit ikke fungerer som en beslutning. Du kan bestemme deg for å forsøke videre, men du kan ikke bestemme deg for at kroppen og tankene skal slutte å reagere.

Etter et alvorlig tillitsbrudd vil mange følge langt mer med enn før. Små endringer i stemmen, en telefon som legges med skjermen ned, en melding sent på kvelden eller et navn man ikke kjenner, kan få en betydning de aldri ville hatt tidligere. Det betyr ikke nødvendigvis at forholdet er dømt. Det betyr at tryggheten som en gang var selvfølgelig, ikke lenger er det.

«Hvor lenge skal jeg betale for dette?»

Dette spørsmålet kommer ofte fra den som har vært utro. Det finnes ikke en bestemt dato hvor partneren skal være ferdig med å tvile.

Samtidig kan ikke et forhold fungere dersom den ene for alltid skal være tiltalt og den andre for alltid skal være etterforsker. Målet er ikke et liv med kontroll, avhør og mistanke. Men i den første tiden er det lite realistisk å forvente at tilliten skal komme tilbake fordi personen har sagt unnskyld, avsluttet kontakten og lovet at det aldri vil skje igjen.

Troverdighet må vises over tid. Det er sjelden ett stort bevis som reparerer tilliten. Den bygges gjennom mange mindre erfaringer hvor det som blir sagt, faktisk stemmer med det som blir gjort.

Her henger denne delen sammen med den forrige artikkelen. Dersom partneren akkurat har begynt å tro på historien og det kommer enda en avsløring, blir ikke bare fortiden usikker igjen. Da blir også forsøket på å reparere forholdet noe man begynner å tvile på.

En unnskyldning er ikke det samme som reparasjon

Den som har vært utro kan gjøre mye riktig. Personen kan legge alle kortene på bordet, avslutte kontakten med den andre, være mer åpen og forsøke å være tilgjengelig. Når partneren fortsatt er sint eller urolig etter noen uker, kan det likevel komme et fortvilet spørsmål:

«Hva mer kan jeg egentlig gjøre?»

Det finnes et viktig skille her. Du kan ta ansvar for det du har gjort, men du kan ikke kreve et bestemt følelsesmessig resultat hos partneren. Tilliten kommer ikke nødvendigvis tilbake i samme tempo som du forandrer oppførselen din.

Noe av det vanskeligste arbeidet er derfor å tåle at partneren fortsatt har det vondt, også etter at du selv har begynt å gjøre ting riktig. Ikke uten grenser og ikke for alltid, men lenge nok til at den andre får erfare at noe faktisk har forandret seg.

Anger og skam kan være ekte. Jeg møter mennesker som oppriktig angrer og som ville gitt mye for å kunne gjøre handlingen ugjort. Men anger alene bygger ikke trygghet. Det avgjørende er hvordan personen møter konsekvensene av det som har skjedd. Klarer han eller hun å lytte til partnerens smerte uten å gå rett i forsvar? Tåle spørsmål uten å gjøre partneren til problemet? Være tydelig på egne valg uten å gjemme seg bak at forholdet var vanskelig?

Et par kan ha hatt alvorlige problemer lenge før utroskapen. Begge kan ha et ansvar for avstanden, konfliktene eller ensomheten som hadde utviklet seg mellom dem. Men det er ikke det samme som å dele ansvaret for utroskapen. Først må den som har vært utro kunne si: Dette var mine valg. Jeg skjulte det, og jeg forstår at det har skadet deg. Når det fundamentet er på plass, kan paret tryggere undersøke forholdet de hadde før sviket.

John og Julie Gottman beskriver reparasjonen etter utroskap gjennom tre faser: Atone, Attune og Attach. Den første handler om ansvar, åpenhet og å møte konsekvensene av sviket. Den neste handler om å forstå hverandre bedre og arbeide med hvordan forholdet fungerer. Først deretter kommer arbeidet med å bygge sterkere følelsesmessig og fysisk nærhet. Dette er en klinisk behandlingsmodell, ikke en regel om at alle par må bevege seg ryddig gjennom tre trinn.

Rekkefølgen er viktig. Hvis paret hopper over ansvaret og går rett til kommunikasjon, intimitet og det begge kunne gjort annerledes, kan de ende med å bygge et nytt forhold oppå et sår som aldri ble ordentlig behandlet.

Den du trenger mest, er den som gjorde deg utrygg

Når noe vondt skjer i livet, søker vi ofte partneren vår. Det er den personen vi legger oss inntil, ringer når vi er redde eller går til når verden føles utrygg.

Etter utroskap kan den samme personen både være den du søker trygghet hos og årsaken til at du ikke føler deg trygg. Behovet for nærhet og behovet for avstand kan derfor eksistere samtidig.

Noen ønsker mye fysisk kontakt rett etter avsløringen. Andre tåler ikke å bli berørt. Noen har sex tidlig og blir senere forvirret over at de ønsket det. Andre trenger lang tid før fysisk nærhet føles mulig igjen.

Vi bør være forsiktige med å tolke disse reaksjonene for raskt. Sex betyr ikke nødvendigvis at alt er tilgitt, og avstand betyr ikke nødvendigvis at kjærligheten er borte. Mennesker forsøker å finne trygghet på ulike måter når noe grunnleggende er blitt forstyrret. Ingen av reaksjonene bør brukes som bevis på hva den andre egentlig vil med forholdet.

Partneren din kan bli trigget på en helt vanlig tirsdag

Mange blir overrasket over hvor tilfeldig uroen kan vende tilbake. En god uke kan bli avløst av sterk uro fordi en sang spilles på radioen, fordi partneren nevner en by, eller fordi telefonen vibrerer sent på kvelden. En helt vanlig tirsdag kan plutselig minne om noe som skjedde mens utroskapen pågikk.

Den som har vært utro kan oppleve dette som om forholdet går bakover akkurat når det så ut til å bli bedre. Da er det fort gjort å si:

«Nå må vi klare å legge dette bak oss.»

Men en reaksjon betyr ikke nødvendigvis at paret er tilbake ved start. Den betyr heller ikke automatisk at personen har en traumelidelse. Et viktig tegn på framgang kan være at noe vondt blir vekket, men at de nå klarer å snakke om det uten at den ene går rett i forsvar og den andre blir stående alene med reaksjonen.

Gottmans arbeid med utroskap legger vekt på at den sårede partneren må få uttrykke sinne, frykt, usikkerhet og avvisning uten at reaksjonene dempes for raskt. Poenget er ikke å holde smerten i live, men å gjøre den mulig å møte.

Dersom forholdet bare fungerer så lenge utroskapen ikke nevnes, er det vanskelig å si at tilliten er reparert.

Tillit bygges på de kjedelige dagene

Det er kanskje ikke det mest romantiske jeg kan si om reparasjon etter utroskap, men tillit bygges ofte på en ganske hverdagslig måte. Du sier hvor du skal være, og du er der. Du sier at du ringer, og du ringer. Du møter et vanskelig spørsmål uten å forandre historien. Du sier fra om en situasjon før partneren oppdager den selv.

Et løfte om at det aldri skal skje igjen kan være oppriktig, men løftet blir mer troverdig når personen også forstår sine egne valg. Hva gjorde at grensene kunne flytte seg? Hva vil personen legge merke til tidligere neste gang? Dette spørsmålet skal vi gå grundigere inn i i neste del.

Etter hvert kan det skje noe som nesten ikke merkes. Telefonen ligger på bordet uten at partneren ser på den. En jobbreise utløser uro, men ikke panikk. Personen kommer senere hjem enn planlagt, og den første tanken er ikke lenger automatisk at noe må være galt.

Slik vender tilliten ofte tilbake. Ikke i ett avgjørende øyeblikk, men gjennom stadig flere erfaringer som viser at det gamle alarmsystemet ikke trenger å være på vakt hele tiden.

En fagfellevurdert studie fra 2026 undersøkte 35 par som fullførte Gottmanbasert parterapi etter utroskap. Hos disse parene fant forskerne forbedringer på flere mål knyttet til forholdet, psykisk fungering og konsekvensene av utroskapen. Studien er liten, mangler kontrollgruppe og sier ikke hvordan det gikk med par som avbrøt behandlingen. Den kan derfor ikke vise at metoden alene skapte forbedringene. Den er likevel interessant fordi forskning på konkrete behandlingsforløp etter utroskap fortsatt er begrenset.

En tidligere kontrollert pilotstudie av Gottmanbasert behandling fant også lovende resultater for tillit, konflikthåndtering, tilfredshet og seksualliv. Men her fullførte bare 19 av 49 par alle målingene. Det store frafallet gjør at resultatene må tolkes forsiktig. Forskningen gir altså grunn til håp, men ikke grunn til å love at én metode virker for alle.

Kanskje kjærligheten ikke er problemet

Jeg møter ofte par som tidlig blir opptatt av om de fortsatt elsker hverandre. Noen trenger nesten desperat å høre «jeg elsker deg fortsatt», som om det skal avgjøre om forholdet kan reddes.

Men kjærligheten kan være den enkleste delen.

Du kan fortsatt elske noen og samtidig ikke klare å sove når personen er borte. Du kan ønske å bli og fortsatt kjenne at noe i kroppen sier at du bør passe på. Du kan tilgi mye og likevel ikke være klar til å stole.

Spørsmålet blir derfor mindre om kjærligheten fortsatt finnes, og mer om de to kan skape et forhold hvor det igjen blir trygt å ha den.

Det er en langsom prosess. Den krever mer enn anger, fine ord og løfter. Den krever at den som har sviktet tar ansvar, at den som er blitt sviktet får tid til å reagere, og at begge etter hvert tør å undersøke hva slags forhold de ønsker å ha videre.

Kanskje er derfor ikke det viktigste spørsmålet etter utroskap om man fortsatt elsker hverandre. Det vanskeligere spørsmålet er om det igjen kan bli trygt å gjøre det.

Videre i serien

Neste artikkel handler om spørsmålet mange blir sittende fast i lenge etter at de vet hva som skjedde: Hvorfor skjedde det egentlig? Der ser vi nærmere på forskjellen mellom å forstå en utroskap og å bortforklare den, og hvorfor «det bare skjedde» sjelden er et godt nok svar.

Les del 4: «Det bare skjedde» holder ikke

Kilder og videre lesning

  • Irvine, T. J., Peluso, P. R., Benson, K., Cole, C., Cole, D., Gottman, J. M. og Schwartz Gottman, J. (2024). A pilot study examining the effectiveness of Gottman Method Couples Therapy over treatment as usual approaches for treating couples dealing with infidelity. The Family Journal, 32(1), 81–94. https://doi.org/10.1177/10664807231210123
  • Lonergan, M., Brunet, A., Rivest-Beauregard, M. og Groleau, D. (2021). Is romantic partner betrayal a form of traumatic experience? A qualitative study. Stress and Health, 37(1), 19–31. https://doi.org/10.1002/smi.2968
  • Makinen, J. A. og Johnson, S. M. (2006). Resolving attachment injuries in couples using emotionally focused therapy: Steps toward forgiveness and reconciliation. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 74(6), 1055–1064. https://doi.org/10.1037/0022-006X.74.6.1055
  • Peluso, P. R., Irvine, T. og Marquez, A. (2026). Couples satisfaction, relationship status, and symptom change after Gottman Method Couples Therapy for infidelity: A dyadic analysis. Psychotherapy Research. Accepted and in press. https://doi.org/10.1080/10503307.2026.2689634

Gottman Institute. Treating Affairs and Trauma. Klinisk beskrivelse av modellen Atone, Attune, Attach. https://www.gottman.com/professionals/training/treating-affairs-and-trauma/

Om serien

  1. Del 1: Når alt plutselig føles usikkert
    Om den første tiden etter utroskap
  2. Del 2: Hvor mye vil du egentlig vite?
    Om spørsmålene, sannheten og det som skjer når historien stadig forandrer seg
  3. Del 3: Jeg elsker deg, men jeg stoler ikke på deg
    Om kjærligheten som blir igjen når tryggheten forsvinner
  4. Del 4: «Det bare skjedde» holder ikke
    Om hvorfor mennesker er utro, og forskjellen mellom å forstå og å unnskylde
  5. Del 5: Kan jeg noen gang stole på deg igjen?
    Om hvordan tillit faktisk bygges etter utroskap
  6. Del 6: Det blir kanskje aldri som før
    Om å velge hverandre på nytt, eller gå videre hver for seg

Om forfatteren

Raymond Madsen
Klinisk sosionom og godkjent klinisk spesialist i familieterapi

Raymond Madsen har videreutdanning og master i familieterapi og systemisk praksis. Han har lang klinisk erfaring med enkeltmennesker, par og familier, og arbeider ved Terapihusene. Han arbeider særlig med par som har kommet fast i gjentatte konflikter, mistet nærheten, opplevd tillitsbrudd eller blitt usikre på om forholdet skal fortsette. Han veileder også studenter i familieterapi.

Raymond møter også enkeltpersoner som strever med relasjoner, livskriser, psykisk helse eller rusproblematikk. I arbeidet er han opptatt av hvordan det som skjer i den enkelte, henger sammen med relasjonene og livssituasjonen rundt.

Han kombinerer en systemisk og relasjonell forståelse med konkrete spørsmål og øvelser som kan prøves ut mellom samtalene. Målet er at terapi skal gi både større forståelse og endringer som kan merkes i hverdagen.

Book time