← Alle artikler

Kognitiv atferdsterapi

Panikkangst: hva skjer i kroppen, og hva hjelper?

Ved panikkangst får du gjentatte panikkanfall der kroppen går i alarmberedskap uten at det er reell fare. Anfallet varer vanligvis fra noen minutter til en halv time, er ufarlig, og kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen.

Skrevet av Terapihusene i Stavanger, Bergen og Kristiansand · 4 min å lese

Kort fortalt

Panikkangst, eller panikklidelse, betyr at du får panikkanfall som kommer igjen, og at du frykter nye anfall. Et anfall varer vanligvis fra noen minutter til en halv time og gir sterke kroppslige symptomer som hjertebank, pustebesvær og svimmelhet. Symptomene er skremmende og ufarlige. NHI anslår at én til fem prosent av befolkningen har panikklidelse. Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen og varer vanligvis fra noen uker til seks måneder.

Panikkangst, eller panikklidelse, betyr at du får panikkanfall som kommer igjen, ofte uten forvarsel. Under et anfall går kroppen i alarmberedskap selv om det ikke er noen reell fare. Hjertet hamrer, pusten går fort, og mange blir redde for å dø eller miste kontrollen. Ifølge helsenorge.no varer anfallet vanligvis fra noen minutter til opptil en halv time. Symptomene er skremmende og ufarlige. Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen.

Hva skjer i kroppen under et panikkanfall?

Et panikkanfall er kroppens alarmsystem som slår inn uten at det er noe å beskytte seg mot. Det samme systemet gjør deg klar til å kjempe eller flykte når du er i fare. Hjertet slår raskere og pusten går fortere for å gi musklene mer oksygen. Når dette skjer i en butikkø eller i senga om natten, uten noen synlig grunn, er det naturlig å tro at noe er alvorlig galt.

Helsenorge.no nevner blant annet disse symptomene:

  • hjertebank og brystsmerter
  • følelse av ikke å få nok luft, eller rask pust (hyperventilering)
  • svimmelhet og svake muskler
  • å bli svært varm eller kald
  • følelse av at omgivelsene er uvirkelige
  • tunnelsyn eller følelse av å skulle besvime
  • frykt for å dø eller miste kontrollen

Brystsmerter og hjertebank får mange til å tro at det er hjertet. Nye brystsmerter bør undersøkes av lege. Når legen har funnet at hjertet er friskt, kan det likevel være vanskelig å stole på det neste gang kroppen slår alarm.

Hvorfor kommer panikkanfallene igjen?

Ved panikklidelse er frykten for neste anfall ofte det største problemet. Norsk psykologforening beskriver at personen hele tiden frykter et nytt anfall, og har sterke forestillinger om å besvime, bli kvalt eller få hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Frykten for frykten gir en sirkel. Du legger merke til en kroppsfornemmelse, for eksempel at hjertet slår litt fortere. Du tolker den som et tegn på fare. Tolkningen gir mer angst, angsten gir sterkere symptomer, og symptomene bekrefter tolkningen. På kort tid er du midt i et anfall.

Etter hvert begynner mange å unngå det som minner om anfallene. Helsenorge.no nevner at noen slutter å trene fordi puls og pust ligner på symptomene. Andre unngår steder der det kjennes vanskelig å komme seg unna hvis et anfall skulle komme. Unngåelsen gir ro der og da og gjør livet mindre over tid. Les mer i unnvikelse og angst og angst: slik lytter du til kroppen.

Hvor vanlig er panikkangst?

NHI oppgir at mellom én og fem prosent av befolkningen har panikklidelse, og at kvinner rammes omtrent dobbelt så ofte som menn. Tilstanden starter som regel i 20- til 30-årsalderen. Årsaken er ikke helt kjent. Arv, stress og belastninger kan spille inn, og NHI skriver at omtrent fire av fem pasienter forteller om store belastninger det siste året før plagene startet. Koffein og lavt blodsukker kan utløse anfall.

Hva hjelper mot panikkangst?

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen, ifølge helsenorge.no, og varer vanligvis fra noen uker til opptil seks måneder. I terapien lærer du hvordan sirkelen av kroppssymptomer og katastrofetanker virker, og du tester tolkningene dine i praksis. Ofte øver du på å fremkalle kroppsfornemmelsene med vilje, for eksempel ved å puste raskt eller løpe på stedet, for å erfare at de går over av seg selv. Gradvis tar du tilbake situasjonene du har unngått.

Medisiner kan være aktuelt hvis annen behandling ikke virker godt nok. Helsenorge.no skriver at benzodiazepiner ikke anbefales ved panikkangst.

Hva kan du gjøre under et anfall?

Helsenorge.no gir tre råd. Pust rolig inn gjennom nesen. Minn deg selv på at det ikke er farlig, og at det går over. Rett oppmerksomheten mot omgivelsene i stedet for mot det som skjer i kroppen. Det kan også hjelpe å bli i situasjonen til anfallet har gitt seg. Da erfarer du at det går over uten at du flykter. Er du mest redd for at kroppssignalene betyr alvorlig sykdom, kan du lese om helseangst.

Når bør du søke hjelp for panikkangst?

Søk hjelp hvis anfallene og frykten for nye anfall er vanskelige å håndtere alene, eller hvis du har begynt å unngå ting du gjorde før. Fastlegen kan vurdere plagene og henvise videre.

Hos Terapihusene trenger du ingen henvisning, og det er for tiden liten eller ingen ventetid. Ved kognitiv atferdsterapi er første time en kartlegging på 60 minutter, deretter varer timene 45 minutter. Alle timene koster 1 610 kroner. Les mer om kognitiv atferdsterapi i Stavanger, Bergen og Kristiansand, eller om psykolog i Stavanger, Bergen og Kristiansand. Du kan også ha timene online på video, på norsk eller engelsk.

Vanlige spørsmål

Kan man dø av et panikkanfall?

Nei. Helsenorge.no skriver at symptomene kan virke skremmende, og at det ikke er farlig. Har du nye brystsmerter eller er usikker på hva det er, ring legevakten på 116 117, eller 113 hvis det haster.

Hva er forskjellen på et panikkanfall og panikklidelse?

Et panikkanfall er en enkelt episode. Panikklidelse er når anfallene kommer igjen, og frykten for nye anfall begynner å styre hverdagen.

Hvor lang tid tar behandlingen?

Helsenorge.no oppgir at terapi for panikkangst vanligvis varer fra noen uker til opptil seks måneder. Hvor lenge du trenger, avhenger av hvor lenge du har hatt plagene og hvor mye du unngår.

Hjelper det å kutte ut kaffe?

NHI nevner koffein som noe som kan utløse panikkanfall. Å kutte ned kan dempe kroppslig uro. Behandlingen retter seg likevel først og fremst mot frykten for kroppssymptomene.

Book time