Psykolog
Helseangst: Hvorfor det er så vanskelig å stole på at du er frisk
Å ha helseangst er utrolig krevende. Den evige syklusen av symptomer, forsøk på å føle seg tryggere ved å spørre andre og så ikke helt stole på svarene man får, er utmattende.
Helseangst er utmattende. Forstå hvorfor symptomer tolkes som farlige, og hvorfor betryggelse sjelden gir varig ro.
Kort fortalt
Helseangst er en vedvarende frykt for å ha eller få en alvorlig sykdom, også når legen ikke finner noe galt. Det er vanskelig å stole på at du er frisk fordi beroligelse bare gir kortvarig ro, og fordi sjekking og spørsmål til andre holder angsten ved like. Symptomene kjennes ekte, og de tolkes automatisk som tegn på noe alvorlig. Kognitiv atferdsterapi har god effekt for mange, og utsiktene er gode med riktig hjelp.
Hva er helseangst?
Helseangst er en vedvarende og plagsom frykt for å ha eller å få en alvorlig sykdom, også når legen ikke finner noe galt. Tilstanden kalles også hypokondri. Det er vanlig å bekymre seg for helsen innimellom. Det blir helseangst når bekymringen tar så mye plass at den går ut over søvn, jobb, sosialt liv og livskvalitet.
Det er ikke innbilning
Det er en myte at man finner på sykdom. Symptomene kjennes tydelig og sterkt i kroppen. Det som skjer, er at de automatisk tolkes som det verst tenkelige scenarioet.
Hva er vanlige tegn på helseangst?
Helsenorge beskriver blant annet disse tegnene:
- Du bekymrer deg mye for å ha eller få en alvorlig sykdom.
- Du tolker vanlige kroppslige reaksjoner som tegn på sykdom.
- Du følger nøye med på kroppen og sjekker den ofte.
- Du leser mye om sykdom eller søker opp symptomer på nett.
- Du ber ofte om bekreftelse fra lege, familie eller venner, eller du unngår helsevesenet helt.
- Angsten gir selv symptomer, som hjertebank og svimmelhet, og de tolkes som nye tegn på sykdom.
- Bekymringen går ut over søvnen, jobben, skolen eller det sosiale livet ditt.
Ifølge NHI er mange redde for én bestemt sykdom, som kreft, hjertesykdom eller en alvorlig nevrologisk sykdom.
Betryggelsessyklusen
Kanskje spør du de rundt deg om bekreftelse, eller du er ofte hos legen. Og så kommer tankene: Forklarte jeg det riktig? Skulle jeg vært tydeligere? Nå er ikke symptomene helt som de var i stad. Tankene kverner om hva det kan bety.
Beroligelse gir som regel bare kortvarig ro. Sjekking, googling og spørsmål til andre er det fagfolk kaller sikkerhetsatferd. Det demper uroen der og da. Samtidig får du aldri erfare at du hadde klart deg uten, og derfor holder sikkerhetsatferden angsten ved like. Det samme gjelder å unngå alt som minner om sykdom, som legebesøk, sykehus eller helsestoff på TV.
Når en del av deg vet bedre
Selv om du dypt inne tenker at dette er litt overdrevent, at du har hatt det slik før eller at det ikke høres farlig ut, klarer du ikke å bli kvitt følelsen av at det denne gangen er noe alvorlig galt.
Hos Stavanger Terapihus møter vi mange som kjenner seg igjen i dette. Helseangst er noe man kan få hjelp med.
Hvem får helseangst?
NHI anslår at mellom 0,7 og 3,1 prosent av befolkningen i vestlige land har hypokondri, avhengig av hvor strenge kriterier som brukes. Helsenorge nevner flere forhold som kan øke risikoen:
- nære familiemedlemmer med helseangst
- å ha vokst opp med nære personer som var svært opptatt av helse
- egen alvorlig sykdom, eller alvorlig sykdom hos noen som står deg nær
- en ny livssituasjon, for eksempel å bli forelder
Mange med helseangst har også andre angstlidelser eller depresjon.
Hvordan behandles helseangst?
Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen, og den har god effekt for mange. I terapien lærer du å se sammenhengen mellom tanker, følelser og kroppslige reaksjoner, og du trapper gradvis ned sjekking, googling og annen sikkerhetsatferd. Målet er å få helseangsten ned på et normalt nivå. Alle bekymrer seg for helsen av og til.
Utsiktene er gode. En oppfølgingsstudie fra Bergen, omtalt av NHI, fant at helseangst og kroppslige plager var redusert ett år etter kognitiv terapi, og at bedringen fortsatt var der ti år senere. Det finnes også nettbaserte selvhjelpskurs. Ifølge NHI består behandling hos spesialist ofte av 5 til 20 samtaler.
Hva kan du gjøre selv?
Helsenorge og NHI nevner blant annet disse grepene. Det kan føles ubehagelig å la være å sjekke, og uroen kan øke litt før den avtar.
- Prøv å utsette eller begrense sjekkingen av kroppen og søkene på nett.
- Øv på å legge merke til kroppslige reaksjoner uten å tolke dem som sykdom.
- Vær regelmessig fysisk aktiv, og prøv gjerne avspenningsøvelser.
- Bygg et tillitsfullt forhold til fastlegen din. NHI beskriver det som viktig i behandlingen.
- Skriv ned hvor ofte du sjekker eller søker, så ser du om det går ned over tid.
Hva kan de rundt deg gjøre?
Mange pårørende vil hjelpe ved å berolige, og det er forståelig. Siden beroligelse bare gir kortvarig ro, kan det være lurt å snakke sammen om hvordan dere skal håndtere spørsmålene om symptomer. Det kan være enklere å gjøre dette sammen med en behandler, så alle drar i samme retning.
Når bør du søke hjelp?
Ta kontakt med fastlegen hvis du er redd for å være syk og frykten går ut over hverdagen din. Legen kan undersøke deg og utelukke fysisk sykdom. Samtaler med en psykolog kan hjelpe deg å bryte mønsteret med sjekking og beroligelse. Hos Terapihusene trenger du ingen henvisning, og ventetiden er liten eller ingen. En samtale hos psykolog varer i 45 minutter og koster 1 610 kroner. Du kan få time på dagtid og kveldstid, også online og på engelsk. Les mer om psykolog i Stavanger, psykolog i Bergen og psykolog i Kristiansand.
Vanlige spørsmål
Er helseangst det samme som hypokondri?
Ordene brukes ofte om det samme. Noen skiller dem slik at helseangst er frykt for å bli syk, mens hypokondri er en overbevisning om at man allerede er syk, selv etter gjentatte undersøkelser. Behandlingen er i stor grad den samme.
Kan helseangst gi fysiske symptomer?
Ja. Angst setter kroppen i alarmberedskap og kan gi hjertebank, svimmelhet, svetting, muskelspenninger og uro i magen. Disse symptomene er ekte, og ved helseangst blir de lett tolket som tegn på sykdom. Slik kan angsten og symptomene forsterke hverandre.
Hvorfor blir helseangsten verre av å google symptomer?
På nett finner du nesten alltid en alvorlig sykdom som passer med symptomene dine. Norsk forening for kognitiv atferdsterapi skriver at søk etter symptomer som regel gjør folk mer redde. Søkene gir også kortvarig lettelse, og derfor blir det lett en vane.
Bør jeg slutte å gå til legen hvis jeg har helseangst?
Nei. Nye eller endrede plager bør undersøkes, og et godt forhold til fastlegen er en viktig del av behandlingen. Det som hjelper, er å la legen ta beslutningen om du er syk, og å la være å søke ny bekreftelse etterpå.