Psykolog
Angst: Slik lytter du til kroppen og finner ut hva du trenger
Angst kan være et signal om at vi trenger noe. Kroppen sender oss viktige beskjeder, og ved å lytte innover kan vi lære mye om oss selv og behovene våre.
Angst kan være et signal om at kroppen trenger noe. Lær en enkel øvelse for å koble deg på kroppen og møte behovene dine.
Kort fortalt
Angst er en naturlig alarmreaksjon som gjør kroppen klar til å møte fare, og den kjennes ofte som hjertebank, uro og spenning. Å unngå angsten kan forsterke den over tid. Ved å kjenne etter hvor i kroppen angsten sitter og spørre hva du trenger, kan du bli bedre kjent med signalene. Blir angsten så sterk at den går ut over hverdagen, kan kognitiv atferdsterapi og eksponering hjelpe.
Hva er angst?
Angst er en naturlig reaksjon som alle kjenner i større eller mindre grad. Den består av uro, kroppslig spenning og en forventning om at noe farlig kan skje. Store medisinske leksikon skiller angst fra frykt: Frykt er en kort reaksjon på en konkret trussel, mens angst er mer diffus, rettet mot fremtiden og varer lenger.
Angst har en viktig funksjon. Den gjør kroppen klar til å kjempe eller flykte når det er fare på ferde. Det blir et problem når alarmen går i situasjoner som egentlig er trygge.
Hvordan kjennes angst i kroppen?
Angst aktiverer det autonome nervesystemet og frigjør stresshormoner. Det kan gi:
- høy puls og hjertebank
- rask pust eller en følelse av å ikke få nok luft
- svetting og skjelving
- muskelspenninger
- svimmelhet
- kvalme, munntørrhet og uro i magen
Symptomene er ubehagelige. Helsenorge understreker at de ikke er farlige i seg selv.
Angsten forsvinner ikke av å unngå den
Å unngå å kjenne på angsten kan forsterke den. Vi blir ofte engstelige fordi vi, i stedet for å kjenne på følelsene, fokuserer på ting vi ikke kan kontrollere, som andres handlinger eller hva de mener om oss. Så prøver vi å kontrollere dem.
Helsenorge skriver at unngåelse opprettholder angsten. NHI forklarer hvorfor: Når du trekker deg unna det som skaper uro, får du lettelse der og da. Samtidig lærer du aldri at situasjonen var trygg, og neste gang kan angsten bli sterkere. Små vaner som gir trygghet, som å alltid ha med seg noen, kan virke på samme måte.
En øvelse i to steg
I stedet for å gruble, bekymre deg eller prøve å kontrollere, kan du prøve dette:
- Kjenn på angsten og koble deg på kroppen. Hvor i kroppen sitter den? Hvordan oppleves den? Stikker det, brenner det, eller kjennes det ut som en stein i brystet eller en klump i magen?
- Still kroppen noen spørsmål. Hva trenger du av meg? Hva vil du at jeg skal vite? Hva vil du at jeg gjør?
Ikke analyser svarene
Prøv å la være å analysere det som kommer, og stol på svaret, uansett hva det er. Noen får svar som bilder, ord eller lyder. Andre merker at kroppen trenger å bevege seg. Svaret kan være alt fra at du har glemt å spise frokost til et bilde fra fortiden som dukker opp.
Du kan også spørre deg selv: Hvilke behov møter jeg ikke hos meg selv? Hvilke behov blir ikke møtt av andre fordi jeg ikke har klart å uttrykke dem?
Det har verdi å prøve
Ikke bekymre deg hvis du ikke får svar. Å ta seg tid til å finne ut hva kroppen trenger, har stor verdi, fordi kroppen da opplever å bli tatt på alvor. Den slapper ofte av når den merker at du lytter.
Øvelsen er en måte å bli bedre kjent med deg selv på. Er angsten sterk eller langvarig, kan den brukes sammen med behandling.
Når blir angst en angstlidelse?
Angst blir en lidelse når den er sterkere enn situasjonen tilsier, varer over tid og gjør det vanskelig å fungere i hverdagen. Ifølge Helsenorge oppfyller omtrent 15 prosent av befolkningen i Norge kriteriene for en angstlidelse i løpet av et år. Dette er noen av de vanligste formene:
- Generalisert angstlidelse: vedvarende bekymring og uro knyttet til hverdagslige ting.
- Panikkangst: plutselige anfall av sterk angst som kommer uten forvarsel.
- Sosial angst: sterk frykt for å bli vurdert av andre.
- Spesifikk fobi: frykt for bestemte ting, som edderkopper, høyder eller sprøyter.
- Agorafobi: frykt for åpne plasser, steder med mange mennesker eller for å forlate hjemmet.
- Helseangst: vedvarende frykt for å ha eller få en alvorlig sykdom.
Mange har mer enn én form for angst, og angst og depresjon opptrer ofte sammen, ifølge NHI.
Hvordan behandles angst?
Kognitiv atferdsterapi har god effekt ved angst, ifølge Store medisinske leksikon. Der lærer du å kjenne igjen og endre tankemønstre som holder angsten ved like. Ved eksponering nærmer du deg gradvis og systematisk det du er redd for, slik at kroppen lærer at situasjonen er trygg. Helsenorge beskriver metoden som kjent for god og rask effekt. Det er vanlig at angsten øker litt i starten, før den avtar. Psykomotorisk fysioterapi, der du jobber med pust, spenninger og følelser, kan også være til hjelp. Mange har også nytte av veiledet behandling på nett, som Helsenorge kaller eBehandling.
Når bør du søke hjelp?
Det kan være lurt å søke hjelp hvis angsten svekker livskvaliteten din, eller hvis den gjør det vanskelig å fungere på jobb, på skolen eller i hverdagen. Du kan ta kontakt med fastlegen eller gå direkte til en psykolog. Hos Terapihusene trenger du ingen henvisning, og ventetiden er liten eller ingen. En samtale hos psykolog varer i 45 minutter og koster 1 610 kroner. Du kan få time på dagtid og kveldstid, også online og på engelsk. Les mer om psykolog i Stavanger, psykolog i Bergen og psykolog i Kristiansand.
Vanlige spørsmål
Er angst farlig?
Angst kan kjennes skremmende, særlig ved panikkanfall, og mange blir redde for at noe er galt med hjertet. Reaksjonene er kroppens alarmsystem og gjør deg ikke syk. Er du usikker på hva symptomene skyldes, bør du likevel kontakte lege.
Hvorfor får man angst?
Årsakene er som regel sammensatte. Store medisinske leksikon peker på en kombinasjon av psykologiske, miljømessige og biologiske eller genetiske forhold. Ifølge NHI kan en utrygg oppvekst og traumatiske hendelser øke risikoen for vedvarende angst.
Kan angst sitte i kroppen?
Ja, angst merkes ofte tydelig i kroppen, som spenninger i nakke og skuldre, en klump i magen eller trykk i brystet. Langvarig angst kan gi vedvarende muskelspenninger. Psykomotorisk fysioterapi og pusteøvelser jobber med denne sammenhengen mellom kropp og følelser.
Hva kan jeg gjøre selv når angsten kommer?
Pust rolig og la utpusten være lengre enn innpusten. Over tid kan fysisk aktivitet, avspenning, gode søvnvaner og forsiktighet med alkohol og koffein dempe angsten, ifølge Helsenorge. Prøv også å nærme deg det du er redd for i små steg, i stedet for å unngå det.