← Alle artikler

Parterapi

Vi har det egentlig bra, men lever mer som venner. Hva har skjedd med oss?

Det kan være overraskende vanskelig å oppdage at noe mangler når nesten alt fungerer.

Skrevet av Terapihusene i Stavanger, Bergen og Kristiansand · 4 min å lese

Dere krangler kanskje ikke spesielt mye. Dere får hverdagen til å gå rundt, samarbeider godt og kan fortsatt ha det fint sammen. Kanskje er partneren din den du forteller om dagen din til, den du sender noe morsomt til, og den du helst vil ha ved siden av deg når livet virkelig blir vanskelig.

Dere er ikke fremmede for hverandre.

Dere er kanskje bare blitt veldig gode på å være familie, og litt dårligere på å være kjærester.

Det skjer sjelden på en dramatisk måte. Det er ikke sikkert noen av dere kan peke på når det begynte. Kyssene ble kanskje litt kortere. Berøringen litt mer tilfeldig. Samtalene litt mer praktiske. Etter hvert kan dere legge dere i samme seng, sitte i samme sofa og leve tett sammen uten at nærheten egentlig kjennes særlig nær.

Og det merkelige er at det ikke nødvendigvis føles vondt hele tiden.

Det kan faktisk føles ganske trygt.

Kanskje er det nettopp derfor det får gå lenge.

Når et forhold fungerer dårlig, blir problemet tydelig. Når et forhold fungerer godt nok, kan det være lettere å tenke at man burde være fornøyd. Dere har jo mye av det mange ønsker seg. Dere liker hverandre. Dere stiller opp. Livet fungerer.

Så hvorfor kan det likevel komme en følelse av at noe er blitt borte?

Kanskje fordi et parforhold kan fungere på flere nivåer samtidig. Man kan være et godt team uten å kjenne seg særlig valgt som kjæreste. Man kan være trygg på at den andre blir, men samtidig savne blikket som sier at den andre faktisk ser deg. Man kan dele nesten hele livet og likevel ha sluttet å dele særlig mye av seg selv.

Det er en forskjell.

Noen ganger merker man den først når man plutselig savner hvem man selv pleide å være i forholdet. Kanskje du var mer leken før. Mer nysgjerrig. Mer fysisk. Kanskje det var lettere å si ting som ikke handlet om hva som skulle ordnes. Ikke fordi partneren nødvendigvis har blitt et annet menneske, men fordi måten dere møter hverandre på har blitt smalere over tid.

Det kan også skje noe litt paradoksalt når man kjenner hverandre veldig godt.

Man slutter å spørre.

Ikke fordi man ikke bryr seg, men fordi man tror man allerede vet svaret.

Du vet hva partneren kommer til å bestille på restaurant, hva han eller hun mener om foreldrene sine og hvordan dagen på jobb pleier å være. Etter mange år kan kunnskapen om den andre nesten komme i veien for nysgjerrigheten på hvem den andre er akkurat nå.

Da kan et par være tett på hverandre og samtidig miste litt av følelsen av å oppdage hverandre.

Det samme gjelder nærhet. Hvis den fysiske kontakten har blitt mindre over tid, er det lett å tenke at man bare burde ha mer sex eller være flinkere til å gå på date. Det kan være fint, men det er ikke alltid der man bør begynne. Hvis ingen egentlig vet hva som har skjedd med kontakten mellom dere, kan det føles ganske kunstig å bestille bord på restaurant og håpe at nærheten dukker opp sammen med hovedretten.

Noen ganger trenger man først å bli interessert i avstanden.

Når begynte dere å slutte å vende dere mot hverandre på samme måte? Ble nærheten gradvis mindre fordi livet tok all plass, eller finnes det skuffelser og savn som har fått ligge så lenge at begge har lært seg å klare seg litt mer alene? Kanskje har forholdet vært trygt nok til å tåle å bli nedprioritert, helt til en av dere en dag oppdager at det ikke lenger kjennes som nok.

Det er her parterapi kan være nyttig, også når forholdet ikke er i krise.

En erfaren parterapeut trenger ikke starte med å lære dere å kommunisere bedre eller sende dere hjem med oppgaven om å ha en romantisk kveld. Først kan det være viktigere å forstå hva som faktisk har skjedd mellom dere. Hva slags nærhet dere savner, om dere savner det samme, og hva som gjør det vanskelig å finne tilbake til hverandre på egen hånd.

For noen par handler det om å få tilbake mer fysisk nærhet. For andre handler det først om å kunne være mer til stede med hverandre igjen. Og noen oppdager at det de egentlig har savnet ikke er romantikk i klassisk forstand, men følelsen av fortsatt å være betydningsfull for den andre på en måte som er annerledes enn å være en god forelder, venn eller samarbeidspartner.

Det finnes ingen fasit på hvor mye sex, romantikk eller nærhet et godt forhold skal inneholde.

Det avgjørende er heller ikke hvordan forholdet deres ser ut utenfra.

Det avgjørende er om dere begge kjenner dere hjemme i det forholdet dere faktisk har blitt.

For det går an å ha et godt liv sammen og samtidig kjenne at noe viktig har blitt stille.

Og noen ganger er det først når man tør å legge merke til det, at man kan begynne å finne ut om det fortsatt finnes noe mellom dere som ønsker å våkne igjen.

Book time