← Alle artikler

Psykolog

Spenning eller angst? Slik påvirker tolkningen av kroppens signaler følelsene dine

Når en fotballspiller står foran et avgjørende straffespark, sier vi sjelden at han er redd. Vi sier at han er spent, skjerpet og klar.

Skrevet av Terapihusene i Stavanger, Bergen og Kristiansand · 2 min å lese

Kort fortalt

Spenning og angst kjennes ofte nesten likt i kroppen, med høy puls, aktivering og skjerpet oppmerksomhet. Forskjellen ligger mye i hvordan vi tolker signalene. Vi velger sjelden de første følelsene våre, og vi kan påvirke hvordan vi forstår dem. Å si til seg selv at kroppen gjør seg klar, kan gjøre ubehaget lettere å stå i.

Likt i kroppen, ulikt i hodet

Fysiologisk ligner spenning og angst overraskende mye: høy puls, aktivering og skjerpet oppmerksomhet. Kroppen gjør seg klar. Likevel beskriver vi reaksjonene helt forskjellig.

Å omtolke kroppens signaler

Simon Sinek har fortalt om en flytur med kraftig turbulens. I stedet for å si til seg selv at dette var skummelt, prøvde han å si at det var spennende. Han opplevde at frykten avtok.

Innen emosjonsforskningen vet vi at måten vi fortolker kroppens signaler på, påvirker hvordan vi opplever følelsene våre. Vi velger sjelden våre første følelser. Men vi kan påvirke hvordan vi forstår dem, hvordan vi forholder oss til dem og hva som skjer videre.

Når kan det være lurt å få hjelp?

Å omtolke kroppens signaler kan hjelpe i mange situasjoner. Kommer angsten ofte, er den sterk, eller gjør den at du lar være å gjøre ting du ellers ville gjort, kan det være lurt å snakke med en fagperson. Hos Terapihusene trenger du ingen henvisning, og det er liten eller ingen ventetid. En samtale på 45 minutter hos psykolog koster 1 610 kroner. Du kan få time hos psykolog i Stavanger, psykolog i Bergen eller psykolog i Kristiansand, på dagtid eller kveldstid, og samtalene kan også foregå online og på engelsk.

Vanlige spørsmål

Kan man lære seg å tolke angst som spenning?

Mange kan øve seg på å møte kroppens signaler med en annen forklaring, for eksempel at kroppen gjør seg klar til noe viktig. Reaksjonen er der fortsatt. Det som kan endre seg, er hvordan du opplever den og hva du gjør videre.

Hvorfor får jeg hjertebank når jeg er nervøs?

Når kroppen gjør seg klar for noe krevende, går pulsen opp og kroppen blir mer aktivert. Det samme skjer ved glede, forventning og frykt. Hvilken følelse du kjenner, avhenger mye av hvordan du tolker situasjonen.

Hjelper det å si «jeg er spent» i stedet for «jeg er redd»?

For noen gjør det en forskjell å sette et annet ord på det kroppen kjenner. Det er ingen garanti, og det fungerer best som et lite verktøy du øver på over tid.

Når er angst noe man bør få hjelp med?

Det kan være lurt å søke hjelp når angsten kommer ofte, er sterk, eller gjør at du unngår ting som er viktige for deg. Da kan samtaler gi deg flere måter å forholde deg til den på.

Book time