← Alle artikler

Psykolog

Hjernen er bygget for overlevelse, ikke lykke: Slik takler du bekymringer og tankekjør

Hjernens viktigste oppgave er å holde oss trygge. Hjernen vår har et helt annet mål enn at vi skal være lykkelige.

Skrevet av Terapihusene i Stavanger, Bergen og Kristiansand · 5 min å lese

Kort fortalt

Hjernen er formet for å holde oss trygge, og bekymring er et forsøk på å forberede oss på det som kan gå galt. Når bekymringen blir vedvarende og vanskelig å stoppe, sliter den deg ut. Du kan takle bekymringer ved å skille det du kan gjøre noe med fra det du ikke kan påvirke, utsette bekymringen til en fast tid og la tankene passere uten å skyve dem bort. Har bekymringene preget hverdagen i flere måneder, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller en psykolog.

Et steinalderorgan i en høyteknologisk verden

Fra et evolusjonært perspektiv er hjernen formet for å hjelpe oss å overleve. Den går gjennom en slags sjekkliste: Har vi fått mat? Unngått å bli spist av et rovdyr? Er vi fortsatt i live? Svarer vi ja, er hjernen fornøyd. Men det garanterer ikke lykke.

Hvorfor bekymrer vi oss?

Når du bekymrer deg for fremtiden, er det hjernen som spinner rundt og lager katastrofescenarioer. Den prøver ikke å plage deg, men å forberede deg på alt som kan gå galt. Vi tror vi håndterer utfordringer bedre hvis vi er forberedt. I virkeligheten sliter vi oss ut når vi stadig bekymrer oss.

Bekymring er gjentatte tanker om ting som kan gå galt i fremtiden, og om hvordan du skal håndtere det. Den kan ligne problemløsning. Forskjellen er at problemløsning handler om noe du kan gjøre noe med nå eller snart, mens bekymringen ofte kretser rundt det verst tenkelige og det du ikke kan påvirke. Norsk helseinformatikk (NHI) skriver at bekymring for ting vi ikke kan påvirke, ikke gjør risikoen mindre.

Er det normalt å bekymre seg?

Ja. Alle bekymrer seg, og bekymring for mennesker vi er glade i, er en del av det å bry seg. Bekymring kan være nyttig når den varer en rimelig tid og fører til at du gjør noe med det du er redd for. Den blir et problem når den tar så mye plass at den går ut over søvn, jobb, skole eller samvær med andre.

Når blir bekymring et problem?

Ved generalisert angstlidelse er bekymringen sterk, vedvarende og vanskelig å kontrollere. Ifølge Helsenorge har den da vart i minst seks måneder, og den kan handle om nesten hva som helst. Fordi så mye energi går med til å bekymre seg, er det vanlig å få andre plager i tillegg:

  • søvnvansker
  • utmattelse og nervøsitet
  • problemer med hukommelsen
  • hodepine og muskelsmerter
  • kroppslige reaksjoner som hjertebank, svimmelhet og svetting

De kroppslige reaksjonene er ubehagelige. Helsenorge understreker at de ikke er farlige.

Hjelper det å prøve å la være å tenke på det?

Sjelden. Norsk forening for kognitiv atferdsterapi skriver at forsøk på å undertrykke bekymringstanker kan gjøre at de kommer tilbake sterkere. Det som oftere hjelper, er å la tankene komme og gå uten å gå inn i innholdet, omtrent som når du ser skyer passere på himmelen.

I metakognitiv terapi ses bekymring som en strategi du kan skru opp og ned, og målet er å bruke mindre tid på den. Mange tror at bekymringen er umulig å kontrollere. Når de øver på å utsette den, opplever de ofte at de har mer kontroll enn de trodde.

Å roe ned alarmsystemet

Det er litt fint å vite at hjernen er bygget for overlevelse. Det hjelper meg å bevare roen når hjernen min begynner å spinne. Da kan jeg prøve å roe ned alarmsystemene og skape ro, trygghet og plass til et godt liv.

Hvordan kan du takle bekymringer?

Disse grepene er hentet fra kognitiv og metakognitiv terapi, og du kan prøve dem på egen hånd:

  • Skill mellom problemer og bekymringer. Kan du gjøre noe med saken nå eller snart, så gjør det. Handler det om noe du ikke kan påvirke, kan du øve på å legge det fra deg.
  • Utsett bekymringen. Sett av en fast bekymringstid, for eksempel en halvtime hver dag. Skriv ned bekymringer som dukker opp ellers, og ta dem frem først når tiden er inne.
  • Spør hvor sannsynlig det er. Hva er det mest sannsynlige utfallet, og hvor ofte har det du fryktet faktisk skjedd før?
  • Pust rolig. Pust sakte, og la utpusten være lengre enn innpusten. Øv også når du har det rolig, så sitter det bedre når du trenger det.
  • Vær i bevegelse. Regelmessig fysisk aktivitet kan dempe både uro og bekymring.
  • Tren oppmerksomheten. Legg merke til når tankene drar av gårde, og før oppmerksomheten tilbake til det du holder på med.

Hva gjør du når bekymringene kommer om kvelden?

Mange merker bekymringene mest når de legger seg og det blir stille rundt dem. Da kan det hjelpe å legge bekymringstiden tidligere på kvelden, i god tid før sengetid. Skriv ned det som surrer, og si til deg selv at du tar det opp i morgen. Det tar tid før hjernen lærer at bekymringene kan vente, så det er vanlig at det ikke går med en gang.

Når bør du søke hjelp?

Kontakt fastlegen eller en psykolog hvis bekymringene preger hverdagen din, går ut over søvnen eller har vart i flere måneder. Ifølge Helsenorge har kognitiv atferdsterapi god effekt ved generalisert angstlidelse. Hos Terapihusene trenger du ingen henvisning, og ventetiden er liten eller ingen. En samtale hos psykolog varer i 45 minutter og koster 1 610 kroner. Du kan få time på dagtid og kveldstid, også online og på engelsk. Les mer om psykolog i Stavanger, psykolog i Bergen og psykolog i Kristiansand.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på bekymring og angst?

Bekymring er tanker om hva som kan gå galt, og noe du på en måte gjør. Angst er en følelse med kroppslige reaksjoner som uro, hjertebank og spenning. De henger tett sammen: Bekymring kan gi angst, og angst kan gi mer bekymring.

Er det farlig å bekymre seg mye?

Bekymring er ubehagelig og slitsom, og den er ufarlig i seg selv. Varer den lenge, kan den gå ut over søvn, konsentrasjon og overskudd. Da er det verdt å ta tak i den, på egen hånd eller med hjelp.

Hva er metakognitiv terapi?

Metakognitiv terapi handler om hvordan du forholder deg til tankene dine, mer enn om hva du tenker. Du lærer å legge merke til når du begynner å bekymre deg, ta et steg tilbake og utsette bekymringen. Målet er å bruke mindre tid på bekymring og grubling.

Hvordan stopper jeg tankekjør?

Å presse tankene bort virker sjelden. Prøv heller å legge merke til at du er i tankekjør, gi tankene et navn, for eksempel «nå bekymrer jeg meg», og før oppmerksomheten tilbake til det du holder på med. Rolig pust og fysisk aktivitet kan også dempe uroen i kroppen som ofte følger med.

Book time