Kognitiv atferdsterapi
Sosial angst: hva er det, og hva hjelper?
Sosial angst er en sterk og vedvarende frykt for å bli vurdert negativt av andre. Norsk helseinformatikk anslår at 10 til 15 prosent opplever perioder med sosial angst i løpet av livet, og kognitiv atferdsterapi med gradvis eksponering er den vanligste behandlingen.
Sosial angst rammer 10 til 15 prosent i løpet av livet. Les om tegn og behandling. Kognitiv atferdsterapi uten henvisning, 1 610 kr per time.
Kort fortalt
Sosial angst er en sterk og vedvarende frykt for situasjoner der andre kan se eller vurdere deg. Norsk helseinformatikk anslår at to til fem prosent har sosial angst på et gitt tidspunkt, og at 10 til 15 prosent opplever perioder med det i løpet av livet. Angsten holdes ved like av unngåelse og små sikringsstrategier som gir lettelse der og da. Kognitiv atferdsterapi med gradvis eksponering er den vanligste behandlingen, og mellom 50 og 80 prosent opplever bedring etter åtte til tolv uker, ifølge NHI.
Sosial angst, eller sosial angstlidelse, er en sterk og vedvarende frykt for situasjoner der andre kan se eller vurdere deg. Frykten gjelder som regel å dumme seg ut, bli avvist eller at andre skal se at du er nervøs. Ifølge Norsk helseinformatikk (NHI) har to til fem prosent av befolkningen sosial angst på et gitt tidspunkt, og 10 til 15 prosent opplever perioder med det i løpet av livet. Kognitiv atferdsterapi med gradvis eksponering er den vanligste behandlingen, og de fleste blir bedre.
Hva er forskjellen på sjenanse og sosial angst?
De fleste blir nervøse foran en presentasjon eller i møte med nye mennesker. Nervøsiteten gir seg som regel når situasjonen er over. Sosial angst er sterkere og varer lenger. Du gruer deg i dager eller uker før en situasjon, kjenner sterkt ubehag mens den pågår, og går gjennom det som skjedde om og om igjen etterpå.
Grensen går ved hvor mye frykten styrer livet ditt. Helsenorge.no anbefaler å ta kontakt med fastlegen eller annet helsepersonell hvis angsten begrenser livet ditt mye og går ut over skole, jobb eller relasjoner.
Hvilke tegn er vanlige ved sosial angst?
Sosial angst merkes i kroppen, i tankene og i det du gjør. Typiske tegn er:
- Kroppen: rødming, svetting, skjelving og hjertebank. Mange er redde for at andre skal legge merke til reaksjonene.
- Tankene: frykt for å si noe dumt, bli ydmyket eller virke rar, og mye grubling etter at situasjonen er over.
- Atferden: du takker nei til invitasjoner, lar være å ta ordet i møter eller unngår å spise og snakke mens andre ser på.
Hvilke situasjoner som er vanskelige, varierer. For noen er det å holde innlegg. For andre er det å ringe, handle, spise i kantinen eller småprate med kolleger.
NHI oppgir at sosial angst oftest begynner i alderen 14 til 16 år, og at de som søker hjelp, i de fleste tilfeller har hatt plager i minst ti år. Mange venter altså lenge. Å be om hjelp er i seg selv en sosial situasjon, og det kan gjøre terskelen høyere.
Hvorfor blir sosial angst ofte verre over tid?
Angsten holdes ved like av det du gjør for å beskytte deg. Norsk psykologforening beskriver to former. Den første er unngåelse: du blir hjemme, sier nei eller lar være å snakke. Den andre er sikringsstrategier inne i situasjonen, som å se ned, planlegge replikker på forhånd eller holde koppen med begge hender så ingen ser at du skjelver.
Strategiene gir lettelse på kort sikt. Over tid gjør de at du aldri får erfare at det hadde gått bra uten dem. De retter også oppmerksomheten innover, mot kroppen og inntrykket du gjør. Da legger du lettere merke til tegn på kritikk og overser vennlige reaksjoner. Mange overvurderer også hvor mye andre legger merke til dem, se spotlight-effekten: tenker andre så mye på deg? Om hvordan unngåelse gjør angst sterkere, kan du lese i unnvikelse og angst.
Hva hjelper mot sosial angst?
Kognitiv atferdsterapi er den mest brukte behandlingen. Helsenorge.no beskriver eksponering som en viktig del av å bli bedre: du nærmer deg gradvis situasjonene du unngår, og erfarer at angsten ofte blir mindre enn du fryktet. I terapien kartlegger dere også sikringsstrategiene dine. Du øver på å legge dem bort og rette oppmerksomheten utover, mot samtalen og menneskene rundt deg.
NHI oppgir at mellom 50 og 80 prosent opplever bedring etter åtte til tolv ukers behandling. Uten behandling har sosial angst ofte et langvarig forløp. Medisiner kan vurderes som tillegg hvis annen behandling ikke har hatt nok effekt, ifølge helsenorge.no. Les mer om metoden i kognitiv atferdsterapi: hva er det, og hva hjelper det mot?
Hva kan du gjøre selv?
Helsenorge.no foreslår små og gradvise øvelser, som å spørre en fremmed om klokken, prate med en butikkansatt, gå på kafé med en venn eller si noe i et møte. Begynn med det som kjennes overkommelig, og gjenta det til ubehaget avtar. Det kan også hjelpe å skrive ned tankene du har før og etter en situasjon, og vurdere om de stemmer med det som faktisk skjedde. Å fortelle en du stoler på hvordan du har det, kan gjøre det lettere å komme i gang.
Hvor kan du få hjelp for sosial angst?
Hos Terapihusene trenger du ingen henvisning, og det er for tiden liten eller ingen ventetid. Ved kognitiv atferdsterapi er første time en kartlegging på 60 minutter, deretter varer timene 45 minutter. Alle timene koster 1 610 kroner. Les mer om kognitiv atferdsterapi i Stavanger, Bergen og Kristiansand, eller om psykolog i Stavanger, Bergen og Kristiansand. Du kan også ha timene online på video, på norsk eller engelsk.
Vanlige spørsmål
Er sosial angst det samme som å være introvert?
Nei. Introverte trives ofte godt alene og henter energi i ro, uten at sosiale situasjoner skaper frykt. Ved sosial angst er det frykten for å bli vurdert som får deg til å trekke deg unna, også fra ting du har lyst til.
Hvor lang tid tar behandlingen?
Det varierer. NHI viser til at behandlingen ofte er lagt opp som 12 til 16 ukentlige timer, og at bedringen gjerne kommer i løpet av seks til tolv uker.
Kan sosial angst gå over av seg selv?
NHI beskriver forløpet uten behandling som ofte langvarig. Med behandling er utsiktene gode. Små, gradvise øvelser i hverdagen kan hjelpe mange på vei.
Hjelper medisiner mot sosial angst?
Noen antidepressiver (SSRI og SNRI) kan brukes, særlig ved sterke plager. Helsenorge.no beskriver medisiner som tillegg når annen behandling ikke har hatt nok effekt. NHI fraråder benzodiazepiner på grunn av faren for avhengighet. Medisiner skrives ut av lege eller psykiater.
Må jeg ha en diagnose for å få hjelp?
Nei. Hos en privat psykolog eller terapeut bestiller du time selv, uten henvisning og uten diagnose. Første time brukes ofte til å kartlegge hva du strever med.