Kognitiv atferdsterapi
Jeg vet at det ikke er farlig. Hvorfor blir jeg fortsatt livredd for å fly?
Du vet kanskje allerede at fly er trygge. Du har sett statistikken, hørt forklaringene og kanskje lest mer om turbulens enn du egentlig hadde tenkt å gjøre. Likevel hjelper det overraskende lite når du sitter der.
For noen begynner uroen flere dager før reisen. Du følger litt ekstra med på været, tenker på hvor du skal sitte eller merker at kroppen strammer seg bare av tanken på avreisen. Når dørene lukkes og flyet begynner å bevege seg, kan kroppen reagere som om den har fått en helt annen beskjed enn hodet ditt.
Jeg vet jo at dette går bra. Hvorfor er jeg så redd?
Det spørsmålet er langt vanligere enn mange tror. Fobier kan nettopp være slik. Du kan forstå at situasjonen ikke er så farlig som den føles, samtidig som kroppen reagerer med sterk frykt. For noen handler flyskrekken om at noe skal skje med flyet. For andre er turbulens, høyden eller følelsen av å ikke kunne gå ut når man selv ønsker det, det vanskeligste. Noen klarer ikke helt å forklare hva de er redde for. De vet bare at hele kroppen vil slippe å være der.
Det samme kan gjelde andre fobier. For noen er det høyder eller sprøyter, for andre dyr, trange rom eller situasjoner hvor man kjenner at det er vanskelig å komme seg unna. Felles er ofte at hodet vet én ting, mens kroppen reagerer som om noe langt farligere er i ferd med å skje.
Det betyr ikke at du mangler fornuft. Mange med flyskrekk og andre fobier vet svært godt at reaksjonen deres er større enn den faktiske faren. Problemet er nettopp at kunnskapen ikke alltid når frem når frykten først har tatt over.
Når frykten begynner å bestemme mer enn selve situasjonen
For noen er flyskrekken ubehagelig, men håndterbar. De gruer seg, gjennomfører reisen og legger det fra seg igjen. For andre begynner frykten å få større plass. Kanskje velger du ferie etter hvor det er mulig å kjøre, lar være å besøke noen eller bruker så mye energi på en kommende flytur at reisen på mange måter begynner lenge før du kommer til flyplassen.
Ved andre fobier kan det se annerledes ut, men mekanismen er ofte den samme. Du unngår noe fordi det gir lettelse, og akkurat der og da virker det. Men når man stadig slipper unna det man frykter, får man heller ikke muligheten til å oppdage at situasjonen kanskje kan tåles bedre enn kroppen forventer.
Det er en av grunnene til at fobier kan holde seg overraskende godt over tid, og også en av grunnene til at de kan behandles.
I kognitiv atferdsterapi arbeider man ofte gradvis med det man er redd for. Ikke ved at noen kaster deg inn i den vanskeligste situasjonen og ber deg skjerpe deg, men gjennom et samarbeid hvor dere finner ut hva frykten din består av, hva du gjør for å føle deg trygg, og hvordan du kan nærme deg det du unngår på en måte som gir nye erfaringer.
Du trenger kanskje ikke enda en forklaring på hvorfor flyet er trygt. Det du kan trenge, er å erfare at frykten kan komme uten at den får bestemme hva du gjør, og at kroppen kan roe seg uten at du må flykte fra situasjonen.
Hos Terapihusene kan du møte terapeuter med videreutdanning i kognitiv atferdsterapi som arbeider med flyskrekk og andre fobier. Det kan være frykt for høyder, sprøyter, dyr eller trange rom, men felles er ofte at frykten har begynt å påvirke valgene du tar.
Målet trenger ikke være at du skal begynne å elske å fly, bli glad i hunder eller plutselig synes høyder er hyggelige. Målet kan være langt enklere:
At det er du som bestemmer hva du gjør. Ikke frykten.