← Alle artikler

Kognitiv atferdsterapi

Ikke tro på alt du tenker: 8 grep mot tankefeller

Vi vet at tanker og intern dialog påvirker hvordan vi har det. Måten vi tolker verden på, har betydning for følelsene våre. Og vi gjør feilvurderinger hele tiden uten å vite om det, gjennom biaser, tankefeller og mentale snarveier.

Skrevet av Terapihusene i Stavanger, Bergen og Kristiansand · 5 min å lese

Kort fortalt

Tankefeller er vaner i måten vi tolker ting på, som gir et skjevt bilde av virkeligheten, for eksempel katastrofetenkning, tankelesning og svart-hvitt-tenkning. Alle har dem, og de kan forsterke angst og nedstemthet. Du kan motvirke dem ved å legge merke til tankene, stille spørsmål ved dem og skrive dem ned, slik at du ser mønstrene. Målet er å bli mer bevisst på hvor mye du tror på det du tenker.

Hva er tankefeller?

Tankefeller, også kalt tankefeil eller kognitive forvrengninger, er faste måter å tolke det som skjer på, som gir et skjevt bilde av virkeligheten. Alle mennesker gjør slike feiltolkninger. De er ofte mentale snarveier som har gått over styr, og de kan forsterke psykiske plager som angst og nedstemthet.

Hvilke tankefeller er vanligst?

Norsk forening for kognitiv atferdsterapi beskriver blant annet disse:

  • Svart-hvitt-tenkning: Noe er enten helt bra eller helt mislykket. «Klarer jeg ikke dette, er jeg en fiasko.»
  • Katastrofetenkning: Du tar for gitt at det verste vil skje, uten å vurdere andre muligheter.
  • Tankelesning: Du er sikker på hva andre tenker om deg. «De synes sikkert jeg er kjedelig.»
  • Overgeneralisering: Én hendelse blir et bevis på et mønster. «Det går alltid galt for meg.»
  • Følelsestenkning: Du bruker følelsen som bevis. «Jeg føler meg dum, altså er jeg dum.»
  • Personliggjøring: Du tar på deg skylden for noe du ikke kan noe for.
  • Stempling: Du setter en merkelapp på deg selv eller andre, som «taper».
  • Forstørring og forminsking: Det negative blåses opp, og det positive blir mindre verdt. «Det gikk bra fordi jeg var heldig.»

Hvorfor tror vi på tankene våre?

Mange av tankene våre kommer automatisk. I kognitiv terapi kalles de negative automatiske tanker. De er korte, dukker opp av seg selv og føles selvinnlysende der og da, så vi merker dem sjelden som tanker. Store medisinske leksikon beskriver dem som tanker som utløses av bestemte hendelser, og som ofte fører til negative følelser og unngåelse. Ulike følelser henger sammen med ulike tanker: Angst følger ofte tanker om trussel og fare, mens nedstemthet følger tanker om tap, feil eller håpløshet.

Et eksempel: En venn svarer ikke på en melding. Tenker du at hun er opptatt, skjer det lite. Tenker du at hun er lei av deg, blir du kanskje såret eller urolig. Hendelsen er den samme. Tolkningen påvirker hvordan du har det.

Slik blir du mer bevisst på tankene dine

  1. Still spørsmål ved tankene. Ikke godta alle tanker som sannhet. Skill mellom nyttige, støttende tanker og forvrengte oppfatninger.
  2. Utfordre negative tanker. Formuler dem om til mer balanserte perspektiver. Det kan redusere angst.
  3. Praktiser mindfulness. Observer tankene dine uten å dømme dem. Avstand gir bevissthet om tankemønstre og gjør at de får mindre kontroll over følelsene.
  4. Lær om kognitive forvrengninger. Svart-hvitt-tenkning er et eksempel. Å kjenne dem igjen gjør det lettere å korrigere dem.
  5. Skap rom mellom tanke og reaksjon. Med litt avstand kan du svare mer gjennomtenkt.
  6. Skriv ned tankene dine. Da ser du mønstre og kan endre tankevaner som ikke hjelper deg.
  7. Fokuser på det du kan kontrollere. Det reduserer stress.
  8. Praktiser selvmedfølelse. Behandle deg selv med vennlighet og forståelse. Vær din egen venn.

Hvordan stiller du spørsmål ved en tanke?

Når du har oppdaget en tankefelle, kan du undersøke tanken litt nærmere. Disse spørsmålene kan hjelpe:

  • Hva taler for at tanken stemmer, og hva taler mot?
  • Finnes det andre måter å forstå situasjonen på?
  • Hva er det verste, det beste og det mest sannsynlige som kan skje?
  • Er dette en følelse eller et faktum?
  • Tenker jeg i alt eller ingenting?
  • Hjelper denne tanken meg, eller gjør den at jeg får det verre?

Målet er en mer balansert tanke som tar med flere sider av saken. Den trenger ikke å være positiv for å hjelpe.

Hvordan kan du skrive ned tankene dine?

En enkel måte å trene på er ABC-modellen, som brukes mye i kognitiv terapi. Ta utgangspunkt i en situasjon der du fikk en sterk følelse, og skriv ned:

  • A, hendelsen: Hva skjedde, hvor var du og hvem var du sammen med?
  • B, tankene: Hva gikk gjennom hodet ditt? Hva tenkte du at situasjonen sa om deg?
  • C, følelsene: Hva kjente du? Beskriv hver følelse med ett ord, som «stresset» eller «flau».
  • D, alternative tanker: Finnes det andre måter å se situasjonen på? Hva ville du sagt til en venn som tenkte det samme?

Når du har gjort dette noen ganger, ser mange at de samme tankefellene går igjen. Det gjør det lettere å oppdage dem neste gang de dukker opp. Mange synes det føles kunstig i starten. Som med andre ferdigheter blir det lettere med øvelse.

Vi kan ikke styre hvilke tanker som dukker opp. Men vi kan velge hvor mye vi tror på dem.

Når kan det være lurt å få hjelp?

Holder tankene deg nede over tid, eller gir de angst, uro eller dårlig selvfølelse som går ut over hverdagen, kan det være lurt å få hjelp. I kognitiv atferdsterapi jobber du systematisk med slike tankemønstre sammen med en terapeut. Hos Terapihusene trenger du ingen henvisning, og ventetiden er liten eller ingen. Du kan få time på dagtid og kveldstid, også online og på engelsk. Les mer om kognitiv atferdsterapi i Stavanger, kognitiv atferdsterapi i Bergen og kognitiv atferdsterapi i Kristiansand.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på en negativ tanke og en tankefelle?

En negativ tanke kan godt være riktig, for eksempel at en situasjon er vanskelig. En tankefelle er når tolkningen er skjev, som når én feil blir til «jeg får aldri til noe». Det er tankefellene som gir urimelig sterke følelser.

Hvorfor gjør hjernen tankefeller?

Hjernen må tolke det som skjer raskt, og bruker derfor snarveier. Som regel fungerer de godt nok. Når vi er stresset, redde eller nedstemte, farges tolkningene lettere av følelsene, og da blir feiltolkningene flere.

Kan man bli kvitt tankefeller?

De fleste vil fortsatt gjøre slike feiltolkninger av og til, siden alle mennesker gjør det. Med trening blir det lettere å oppdage dem tidlig og å ta dem mindre for gitt. Da får de mindre makt over følelsene.

Hva gjør man med tankefeller i kognitiv terapi?

Du lærer å kjenne igjen de automatiske tankene, teste om de stemmer og prøve ut andre måter å forstå situasjonen på i hverdagen. Store medisinske leksikon oppgir at behandlingen ofte varer 15 til 20 timer, og at den krever aktiv innsats mellom timene.

Book time